Cola på bedringens vei

Cola på taket av stabburet

Torsdag for 2 uker siden lå Cola midt på veien da vi kom hjem, tilsynelatende livløs. Mens vi stod ved henne for å prøve å finne ut hva vi burde gjøre kviknet hun litt til og løftet på hodet. Blandede følelser, lettelse for at hun var i live, men tenkte likevel at det beste var om hun hadde dødd momentant slik at hun slapp å lide.

Vel, vi putta henne i buret og dro til dyrlegen for å avlive. Hun hadde ikke tegn til smerter da vi løftet henne og jeg var redd for at ryggen var gått. Da vi kom halvveis reiste hun seg til min store overraskelse. Hun gjorde fra seg inne i buret og la seg rett ned igjen, pusten gikk i 200 og det så ikke ut som hun hadde det særlig bra.
 Veterinæren tok en kjapp undersøkelse da vi kom frem, og da hun kom til hodet vridde Cola seg i smerte. Vi ble enige om at hun skulle få smertestillene og en undersøkelse før vi tok en endelig avgjørelse.
 Vi kjørte hjem og fikk etterhvet beskjed om at kjeven var ødelagt og hun trengte operasjon. Det valgte vi å gjøre og passet samtidig på å få sterilisert henne, endelig vil vel noen si....vi har hatt 13 levende kattunger her hjemme totalt....pluss 4 som døde ved fødsel....

Cola hater max!

Dagen etter operasjonen hentet vi henne igjen, og hun var litt omtåket, men veldig glad for å komme hjem til pusungene. Det hun ikke var fullt så fornøyd med var bodyen hun måtte ha på pga operasjonen, det brukte hun stort sett tiden på å få av...så etter noen dager fikk hun slippe den. Aldri har jeg sett en så hysterisk festlig katt som Cola med body på. Skulle gjerne hatt film, men hun gikk som hun var snydens full, falt over og nektet å reise seg...etterhvert kom hun seg på beina, men da gikk hun med skyhøye kneløft på alle 4 beina....*ler* festligheten selv.

Tid for kos....

I dag har vi vært til kontroll og alt ser bra ut, om 10 dager skal hun fjerne ståltråden som er surret rundt kjeven. Cola er den samme gamle gode, mest lyst til å være ute, men koser seg max med ungene sine